Veier

Veier i Rælingen

Den største utbygging av veier har sammenheng med privatbilismen. Vi skal ikke langt tilbake før veinettet var lite og tynt. Der det fantes vann, var vannveiene viktigere og enklere å bruke. Et eksempel på dette er at Enebakkneset fram til 1962 var en del av Enebakk kommune, som i dag ligger på vestsida av Øyeren. Transport med båt var enklere enn på en del av det vi i dag ser på som veistrekninger. I dag ville en slik inndeling være ulogisk.

De eldste veiene vi kjenner til i dag, kalles gjerne kongeveier. De var godkjent av kongen, og de er basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Kongeveiene er beskrevet allerede på 1600-tallet. Dette var de gjennomgående hovedveiene. De skulle være 8 alen breie, noe som skulle tilsvare litt over 3 ½ meter.

I Rælingen var det to viktige gjennomgående ferdselsårer:

Veien fra Fet til Kristiania gikk med ferje over Vestersund til Sundhagen og Korsveien. Så fortsatte den over Rælingsåsen til Sandbekken og videre til Hovelsrud i Lørenskog.

Den andre gikk sørover til Fredrikstad. Også den kom over Vestersund til Korsveien. Der tok den av og gikk over Sand til Taje, Fjerdingby og forbi kirka til Fjerdingbyhaugen. Derfra fortsatte den til Holt, Smedstad, Skovholt, Tveiter, Jahr, Grini, Haugen, Nordby, Tomter, Solberg, Østby, Uller og Narvestad. Fra Narvestad gikk den over åsen til Siljebøl i Enebakk.

På bildet ser vi ei avmerking av hvor veien går. Denne delen er i dag godt merket fra kirka og fram til Skovholt, med informative skilt, og den holdes ved like slik at det er enkelt å følge den fram til Hektnersletta.

For dem som er interessert å se mer av de gamle kongeveiene, er det ganske enkelt å finne denne igjen ved Narvestad: Der ligger den ganske urørt, rett nedenfor fylkesvei 120 og kan følges til Enebakk.