I 2025 var det 200 år siden de første registrerte utvandrerne reiste fra Norge og til Amerika. Denne utvandringa foregikk først og fremst til De forente stater og til Canada. I den forbindelse laget Rælingen historielag en utstilling for å illustrere hvor omfattende denne utvandringa ble i norske byer og bygder, med Rælingen som eksempel. Vi la vekt på å finne historiene til noen av dem som dro samt spore opp noen etterkommere i Amerika.
Mange historier forteller om leie og vanskelige forhold i Norge, både i form av fattigdom, men også om vansker med å finne seg til rette. Noen av utvandrerne var født utenfor ekteskap eller hadde fått barn utenfor ekteskap, og det kunne resultere i en dårligere behandling i familie og nærmiljø. Men det er vanskelig å dokumentere årsakene til at folk dro. Og mange dro rett og slett fordi de var utsatt for et PR-press fra ivrige agenter eller etter å ha hørt spennende historier om hvor lett det var å lykkes når men fikk tilgang på 600 mål med jord man kunne dyrke.
Det er overraskende hvor mange ugifte ungdommer, kvinner og menn, som reiste ut i det ukjente, med minimalt med økonomiske midler og uten kunnskaper i det engelske språket.
Utvandrermuseet har laget en fin tidslinje som gir en oversikt over viktige hendelser i forbindelse med utvandringa til Amerika. Se den her.
Her er noen av historiene som foreløpig henger i andre etasje i hovedhuset på Bygdetunet, og som er tilgjengelige her:
Rudsberget var fogedgård i Rælingen. Da fogedtida var over, overtok en familie fra Blesa i Fet, og av disse utallige etterkommerne var det mange som utvandra til USA - av ulike årsaker. Les om noen av dem her.
Ser vi på gamle bilder av huset eller plassen i Norge i forhold til husvære etterkommerne skaffet seg i Amerika, er forskjellen stor. Fra plassen Holmen utvandret tre søsken.
Noen ganger kommer det dødsbudskap om fjern slekt, og kanskje til og med nekrologer i amerikabrevene. Adina eller "Dina" var andre generasjons utvandrer fra Nøtterøy.
O av og til avslører amerikabrevene forhold i barndomshjemmet som ingen i gamlelandet snakker om. Inger fra Nøtterøy, mor til Adina, forteller om farens alkoholmisbruk først etter at mora er død.
Mange drømte om penger fra de rike slektningene i USA. Mabel Kvåle etterlot seg ingen barn men penger nærmere hundre år etter at foreldra utvandret.
Svært mange av dem som utvandra fra Norge, var ugift da de dro og giftet seg i Amerika. Og det var vanlig at de giftet seg med norske utvandrere, slik som Karen fra Støtterud.
Utvandrerne så nok ofte på landet de reiste fra som fattigslig, særlig fordi varene de fikk kjøpt i Amerika var annerledes og finere enn varetilgangen i Norge. Så seint som på 1950-tallet fikk May Vestli egen amerikalue.
En stor del av dem som dro, kom fra husmannsplasser der det var lite å arve og ingen ting å overta. Maren kom fra generasjoner med husmenn, mange hadde arbeidet på Gansbruket. Hun reiste fra Åsen i Fet og giftet seg til Grina i Rælingen.
Det fantes også politiske grunner til å forlate Norge. Noen følte seg forfulgt av religiøse grunner. Og vi har et eksempel fra Rælingen med tre brødre som var ledere for Tranitterne i Rælingen og derfor reiste ut. Dette skjedde allerede i 1854.