Naturgrunnlaget i Rælingen var ikke det beste. Det vekslet med stive leirflater, skarpe holer og dype bekkedaler. Hamnehagene var ganske avgnagd av beitedyr, all vegetasjon var borte. Bare i bekkedalene vokste krattet ugjennomtrengelig. Innmarka var inndelt i små jorder som etterhvert kunne se ut som lappetepper. Bak innmarka sto skogene mørke og dype. Herfra tok man ut tømmer og brant tjære og kull. Det var høyst nødvendig for gardene å bruke av ressursene som lå i utmarka.
Seterdrift var vanlig i sommerhalvåret, nesten hver gard hadde seter. Det var lang vei inn til setra hvor budeie og gjeter bodde fast hele sommeren. Ettersom byen og tettstedene i nærheten av Rælingen vokste, ble det behov for melkeprodukter, og seterdriften opphørte. Fra ca. 1870 ble melk og fløte kjørt til Lillestrøm, Strømmen og Kristiania flere dager i uka.
Det fins naturlig nok ikke fotografier av setre i Rælingen da de ble avvikla såpass tidlig, men seterhusa kan ha sett slik ut:
Oppigardseter i Hemne, fotografert av Harald Egil Folden i 2019.
Seterhusene var små tømmerhus, og ingen av dem står igjen i dag. Da seterdrifta i Rælingen ble avvikla rundt 1860, tok de nok ned huset og brukte materialene igjen på gardene. I dag kan vi på noen setervoller finne steiner som ligger i en firkant. De utgjorde fundamentet for det huset som sto der en gang, og finner man slike formasjoner, skjønner man at ei seter ikke akkurat var noen stor bygning.
Leser vi kartet over Rælingen, fra nord til sør, finner vi 20 setervoller i denne rekkefølgen: Åmotseter, Søndre Fjerdingbyseter, Fjerdingbyseter, Årnesseter, Skovholtseter, Ramstadseter, Vestegardseter, Østegardseter, Hektnerseter, Tveiterseter, Jahrseter, Griniseter, Gamle Nesseter, Gamle Griniseter, Nesseter, Byseter, Nordbyseter, Tomterseter, Gamle Nordbyseter og Narvestadseter
Og setervollene er absolutt verdt et besøk!
(Mye av teksten er tatt fra Bygdehistorie for Rælingen av Lene Skovholt, 1989)