Skole

Skoler i Rælingen

I Forordning om skole på landsbygda fra 1739 ble det bestemt fra høyeste hold i Danmark-Norge at alle barn fra 7 til 10/12 år skulle få undervisning i 3 måneder. Den nye skoleordningen må sees i sammenheng med innføringen av konfirmasjonen i 1736. Ungdommen slapp ikke fram til konfirmasjon hvis de ikke bestod overhøringen på kirkegulvet. Innholdet i skolen ble derfor i hovedsak lesing, katekisme og kristendomskunnskap.

Dette resulterte i første omgang i omgangsskoler på landsbygda, på de gårdene som hadde plass til å huse ei skolestue.  Der det var industri, fikk man tidligere faste skoler, for i små arbeiderboliger var det ikke plass til å holde skole.  Den aller første bruksskolen i Akershus var Saugdalen Brugsskole fra 1760.

 Presten var leder av skolevesenet og skaffet lærere både til omgangsskolene og til bruksskolene. Det var ofte klokkeren eller andre helst edruelige unge menn, gjerne studenter. Det er litt uenighet om hvor dyktige disse lærerne var i de første årene med skole. De var i hvert fall ganske fattige. De fikk kost og losji der de holdt skole og en liten lønn i tillegg. Det var bøndene som måtte betale dette, og de mente at de hadde nok av skatter og avgifter fra før.  I 1851 var det omgangsskole på Teien, Grini og Hektner i Ytre Rælingen. For å dele på utgiftene, ble skolen flytta mellom gårdene. I 1860 ble skolen holdt på By, Nes og Skovholt. I Øvre Rælingen var det omgangsskole på Smestad, Søndre Fjerdingby og Åmot.

Utover på 1800-tallet fikk skolen flere fag. Regning, skriving og sang ble viktigere. I 1860 kom orienteringsfag, som historie geografi og naturfag.  Samme år kom også Lov om Almueskolevesenet på landet. Kretser som hadde mer enn 30 elever, skulle ha fastskole.   Den første faste skolen i Rælingen er Hesteløkka i Nordby krets, som stod ferdig i 1866. Læreren fikk 3 rom i den nordre delen av huset og skolestua var i den søndre delen.  Det hørte også litt jord til disse første skolehusene.

Det var tre skolekretser i Rælingen. I den andre kretsen ble Smestad skole oppretta i 1869. I 1882 ble denne skolen flytta til Nygård og fikk navnet Åmodt (1882 – 1911). I den tredje kretsen ble Strømmen (Berg) skole oppretta i 1868. Den ble nedlagt i 1882. Disse skolene er enten revet eller sterkt ombygd. En god del elever i nordre del av Rælingen gikk på Lillestrøm Bruksskole, som ble oppretta 1863. Lærere i disse to   kretsene var Ole Simonsen og A.O. Dørumsgård.

I perioden 1900 til 1912 var det småskole på Øvre Aamodt og på Nordre Hektner i leide lokaler.

I 1889 kom den store moderniseringa av skolen. Skoleplikten ble 7år. Skolene fikk bøker i historie, naturfag og geografi. Tegning og handarbeid ble innført. De gamle skolene ble for små.  Hver krets  fikk hver sin nye skole. I 1912 stod Rud og Holt skole ferdig. I 1918 kom Nordby skole. Rud var 7-delt, mens de andre var 4-delt.

I perioder var det så få elever ved Holt at en ønska å flytte grensen for kretsen nordover.  Dette førte til skolestreik og kommunen måtte gi seg.  Men Holt skole måtte finne seg i å være 3-delt noen år.

I årene fram mot ny Rud skole ble det undervist i «skolen på fjellet», i et rom i Sundhagen forsamlingslokale og i et rom i Småbrukarheimen. Siden de manglet det meste av utstyr, drev elevene også med bærplukking og treplanting under krigen. I 1946 fikk kommunen kjøpt to tyskerbrakker, som ble satt opp på Småbrukarheimens tomt. Disse brakkene ble kalt Heimen, og var undervisningslokale, bibliotek og samfunnshus i mange år også etter at Rud var ferdig.

Etter 1962 var Rud fortsatt for liten, og de to andre skolene i bygda hadde ikke plass til flere elever.  På denne tida var norsk skole på vei fra 7-årig til 9-årig skole («Lov om folkeskolen» 1959), men i Rælingen gikk elevene annenhver dag på skolen. Det eneste tillegget var at 6. og 7. klasse fikk skolekjøkken (bare jenter) og engelsk. Elever fra Holt og Nordby ble busset til Rud for å få undervisning i disse fagene.

 Rælingen hadde et timetall som ga elevene i 7-årig folkeskole bortimot 2 års mindre skolegang enn landsgjennomsnittet. Dette måtte rettes opp før en kunne innføre 9-årig skole og det skjedde først etter at Fjerdingby ble tatt i bruk i 1966 og Løvenstad i 1967. I 1970 kunne Marikollen ungdomsskole åpnes for 7.klassinger. Den var ungdomsskole for hele kommunen helt til Sandbekken ungdomsskole stod klar høsten 1975. Rælingen var den siste kommunen i Akershus som gjennomførte 9-årig grunnskole.

 

Hagastubakken–Strandvegen dannet kretsgrense mellom de to ungdomsskolene.

På grunn av at kommunen stadig har fått nye byggefelt, har det også vært nødvendig å bygge nye skoler.  Blystadlia ble tatt i bruk i 1978.  Seinere har det blitt bygd ny skole på Nordby og på Smestad. Og i 2021 bygges en ny Fjerdingby skole.

Alle barneskoler har i dag også et tilbud om SFO

Rælingen har i alle år sendt elever som ønska utdanning ut over folkeskole/ungdomsskole til andre kommuner (Oslo, Skedsmo), men i 1989 fikk Rælingen også en videregående skole, eid av Akershus/Viken fylke.

Kilder: Fet og Rælingen herreder i hundreåret 1837 1937
Hesteløkka skole 100 år. Festskrift av Olav Tveter
Rælingen kommune 50 år 1929-1979
Rud skole 75 år 1912 -1987
Litt av Rud skoles historie: folk, bygninger og hendelse 1912-2012 av Tore S. Steen-Gundersen