Utedassen
Utedoen er en dobbel to-seter. Det vil si at fire personer kan gå på do samtidig. I dag er det å gå på do noe av det mest intime og personlige vi gjør. Til og med hjemme hos oss selv lukker og låser vi døren bak oss. Slik var det ikke før i tiden. Utedoene hadde nesten alltid plass til flere. De aller største med opptil åtte hull! Egentlig ganske praktisk og naturlig, siden det kunne være mange folk på gårdene.
Utedoen på Bygdetunet kommer fra Hektner. En gang var det mange slike doer i Rælingen. Nå er det bare to, tre stykker tilbake. Etter hvert som man fikk vann og kloakk, ble utedoene overflødige og ble stående til forfall. Disse doene er likevel et »moderne» hus på gården. De dukker opp mot slutten av 1800-tallet. Før den tid, gikk folk i fjøset for å gjøre fra seg. En annen, vanlig plassering av doen var innerst i fjøsgangen. Fjøsgangen var den smale gangen som gikk mellom fjøset og låven.
Om vinteren var utedoen en kald fornøyelse. Selv med vrengte ullvotter under lårene ble oppholdet på do kort. Måtte man opp om natten, var potta et godt alternativ. Ofte var den plassert i en toalettkommode, et såkalt «nattmøbel», eller den stod under senga.
På mange doer var det bilde av kongefamilien på veggen. Under krigen hadde mange bilde av Hitler under dolokket. Til tørkepapir brukte man stort sett aviser. Disse kunne man jo også lese før man tørket seg med dem.