Byåa – i går og i dag
Elva – eller bekken – som renner ned rett sør for garden By, var i sin tid en viktig ressurs, en kraftkilde som omdannet tømmer til plank. Når man ser på de ruinene som står igjen, ruiner etter oppgangssager og kvernhus, forstår man at ressursen som lå i vann og vannføringer, har gitt store inntekter til sagbrukseierne. Og arbeidsplasser til spesielt husmenn og jordløse familier.
I dag jobber spesielt RØX med å fjerne vegetasjonen i deler av ravinedalen for at det skal være mulig å se ruinene langs åa, og slik at besøkende kan lære litt om vår nære fortid og industrihistorie.
Systemet med sager var bygd opp med reservoarer for vann og med mindre dammer ved hver sag. I tillegg kom saghusene som vi ser ruinene av i dag. Reservoarene lå høyere enn sagene, og var den ressursen som skulle gi kraft for å drive sagene, og var mulig å åpne og stenge etter behov. Dammene rett ved sagene skulle kunne åpnes og lukkes slik at vannmengden til hver enkelt sag var mulig å kontrollere. Til hver enkelt sag gikk det vannrenner rett på vannhjulet. Bevegelsen fra vannhjulet var sirkulær, og en krumtapp omgjorde denne bevegelsen til en opp-og-ned-bevegelse som førte sagbladet loddrett opp og ned. Prinsippet er som en omvendt sykkel: Dreier man sykkelhjulet, går pedalen opp og ned.
Kvernene var enklere konstruksjoner. Kvernhuset var lite, og hvis man lot vannhjulet ligge, i stedet for å la det stå, kunne bevegelsen brukes direkte til å dreie den øverste kvernsteinen rundt, og derved male kornet til mjøl.
Hvis vi går Byvegen ned fra fylkesvei 120 og videre ned i ravinen, vil vi kunne se rester av fire sager.
Rett nedafor veien står den best bevarte ruinen, fire monumentale søyler som bærer konstruksjonen som lå inne i et hus som hvilte på disse søylene.
Like ved disse murene, har RØX bygd ei bru over bekken, slik at det skal være greit å følge kulturstien nedover mot Øyeren.
Rælingen kommune, med god hjelp av Rælingen historielag og RØX, har satt opp skilt og beskrevet en del plasser ved hjelp av informative plakater langs ruta. Den første er plassert langs Byvegen.
Rett over stedet der den neste saga lå, kan man ane restene av en fangdam. Rennene som skulle føre vannet videre til saga, er som alt treverk og alt av metall, fjernet fra området da sagene ble lagt ned på 1800-tallet.
Og murene etter saga som lå akkurat her, er nesten helt borte. Sannsynligvis fins steinene i låvebruer og andre eksisterende byggverk i områdene i nærheten.
Neste skilt gir oss en fin oversikt over området, og er plassert i jordkanten nord for bekken.
Den tredje ruinen er litt annerledes utformet enn de andre. På sørsida har den to søyler, som de andre murene, men søylene på nordsida er erstattet med en hel mur. Mye av konstruksjonen står i dag.
På et åpent stykke rett nord for bekken lå det i sin tid en husmannsplass som er blitt flyttet. Dette skiltet forteller litt om denne historia.
Fra plassen kunne man se opp på garden By, som ligger flott plassert, og vitner om en annen velstand enn i husmannsstua.
Kulturminneløypa har flere informative skilt som man enkelt finner når man følger stien nedover.
Og aller nederst ved Øyeren står den nederste resten av saghistoria i Byåa. Denne ruinen er nesten like godt bevart som den øverste. I tillegg har RØX ryddet området for trær og laget en sittegruppe.
Ellers arbeider RØX videre i området.
Hvordan området blir seende ut når hele arbeidet med kultursti er ferdig, er ennå uklart. Men allerede nå er stedet vel verd et besøk.
Husk på bålforbudet og respekter dyrka mark!
