Gårder
Den første bosetninga i Rælingen var sør i kommunen, på det brede og åpne landskapet ned mot Øyeren. Det strakte seg fra Enebakk og til et skogbelte rundt gården Støtterud. Området, som nok ble bebygd med langhus, fikk «navnet» By, slik det var vanlig de fleste stedene i Norge. «By» er det samme ordet som «bo» eller «bu» og forteller oss rett og slett at det var her man bodde.
Seinere oppsto det et nytt bosted nord for skogbeltet, også dette et felles bosted for mange mennesker. Også navnet på dette stedet forteller oss at det var her man bodde: Fjardangerby, bostedet ved fjorden. Den første, faste bosetninga stammer fra omkring 500 år før vår tidsregning, Fjardangerby ble bebodd noe seinere.
>De to bosetningene ble seinere delt opp i enkeltgårder. Den sørlige delen, sør for skogbeltet, besto dermed av navnegårdene By, Nes og Hektner. Nord for skogen ble Fjerdingby, Åmot og Strøm til enkeltgårder etter hvert.
Ser vi på skattemanntallene i 1664 – 66, finner vi at disse gårdene er delt opp omtrent i de hovedgårdene vi kjenner med gårdsnumrene fra 76 til 106 i dag. (Numrene 1 – 75 finner vi i Fet kommune.) Denne definisjonen av «hovedgård» er fra 1838, men har altså eldre røtter i jordebøkene fra før 1664. Det var ikke mange innbyggere i 1664. I tillegg til gårdbrukernes familier som telte 38 menn, var det 10 husmenn i Rælingen, og 5 soldater. Hvis vi dobler alle utenom soldatene, får vi et estimat på antall mennesker: Rundt 100 totalt. Ved manntallet i 1701 ser vi den samme strukturen, men nå har folketallet vokst til 185 menn, det vil altså si nærmere 300 gårdbrukere, rundt 70 husmenn og dessuten 20 sagmestere.
Oppdeling av gårdene, særlig på 1800-tallet, førte til at dagens gårdsnummer fikk et tillegg, bruksnummeret, slik at hver eiendom har fått et unikt nummer. Hovedgården fikk gårdsnummeret pluss bruksnummer 1. Og de delene som etter hvert ble utskilt, ble nummerert med fortløpende bruksnummer. Bruksnumrene ble innført i 1886. Før utskilling av gårder virkelig skjøt fart på 1800-tallet på grunn av mangel på jord til barna på gårdene, var det disse gårdene som utgjorde bebyggelsen i Rælingen, i tillegg til noen få husmannsplasser: Longelstad, Narvestad, Teien, By, Uller, Tomter og Nordby har erstattet By. Nes, Søndre og Nordre Grini, Jaer og Ramstad stammer fra Nes. Søndre og Nordre Tveiter, Østegarden, Vestegarden, Hektner, Årnes, Skogholt og Støtterud fra Hektner. Smedstad, Holt, Søndre og Nordre Fjerdingby og Bjørnholt fra Fjerdingby. Vestersund, Nedre og Øvre Åmot og Rud fra Åmot. Og Lille og Store Strøm fra Strøm.
Manntallene skulle bare telle menn over 12 år, men vi ser av oversiktene at alle menn er tatt med i Rælingen. (I et par tilfeller der mannen er død, er han erstatta med «enke» uten at navnene deres oppgis.) De skikkelige folketellingene fikk vi i 1801, 1865, 1891, 1900, 1910 og 1920 og hvert tiår opp mot vår tid. De fram til og med 1920 er tilgjengelig på digitalarkivet.no. Disse gir oss tall som forteller om utviklinga av beboere i Rælingen. Fram til nærmere 1900 bodde nesten alle på gårder og plasser, men nå begynner det vi kjenner som boligbygging å endre karakter: Man trengte ikke lenger jord for å livnære seg, og husmannsvesenet med arbeidsplikt på gårdene var i oppløsning. Utviklinga av folketallet i Rælingen er slik: I 1801 bodde det 666 i herredet, i 1855 hadde antallet vokst til 947 og i 1865 var det 1089 innbyggere. I 1875 hadde det bare vokst til 1153 og i 1891 hadde folketallet falt til 981. I 1900 var det 1213, i 1910 litt flere, 1280, og i 1920 hadde sterk tilflytting ført til at innbyggertallet var på hele 1870 personer.
Vi ser at folketallet 1855 til 1891 ikke viser noen utvikling. Dette skyldes først og fremst utvandringa. Stigninga fra 1910 mot 1920 har sammenheng med bygging av boliger, først og fremst i Rud- og Strøm-området. I dag (2025) er folketallet i Rælingen nærmere 21 000, noe som naturligvis har sammenheng med utbygging av boliger, urbanisering av Lillestrøm og Strømmen og en grei infrastruktur som åpner for dagpendling til Oslo. Det er særlig noen av gårdene som er blitt delt opp i boligeiendommer, og noen gårder har til og med blitt lagt ned som gårdsbruk. Nå har gård nummer 104 Rud og gård nummer 106 Store Strøm over 800 bruksnummer. Gnr. 103 Åmot har over 400, gnr. 96 Smedstad nesten 400 og gnr. 105 Lille Strøm over 300. Gårdene Nordre Fjerdingby, gnr. 99, Uller ,gnr. 80, og gnr. 82 Nordby er også sterkt oppdelt.
Kilder:
ssb.no (folketall)
digitalarkivet.no (manntall)
Lene Skovholt: Bygdehistorie for Rælingen (kart, bosetning og gårder)