Vandringa startet ved porten vis a vis bedehuset. Ordføreren holdt ei innledning om arbeidet med stien og roste dem som hadde stått for arbeidet. Uten arbeidet til medlemmene i RØX og meget velvillige og interesserte grunneiere hadde ikke stien blitt noe av.
Lene Skovholt var historisk guide og holdt små foredrag langs stien. Ellers er stien forsynt med forklarende tekster. Det første skiltet står ved grinda der turen starter der vi har den øverste bevarte ruinen etter oppgangssagene, og det neste skiltet forteller om husmannsplassen som lå på en liten haug oppe til venstre for brua. Over brua kommer vi inn på en liten del av den gamle kongeveien som gikk - og går - gjennom bygda, før vi går gjennom ei ny grind og langs jordet, først sør for åa og deretter på nordsida.
Oppe til venstre for stien ligger gården By som ser imponerende ut slik den er plassert i terrenget. Neste stopp med nye forklarende skilt var like ved den kanskje eldste saga. Vi kom ikke helt ned til den, og foreløpig er ikke området ryddet for nedfalne trær og krattskog. Men murene er ganske godt bevart. Underveis har vi for øvrig passert ei sag som er nesten usynlig i terrenget.
Fortsettelsen går forbi en husmannsplass. Husmennene arbeidet på sagene, og flere av dem hadde ikke jord der de kunne dyrke noe større, så de var avhengig av den lille inntekten de kunne få fra arbeidet på sagene.
Siste stopp for den guidete turen var ved inngangsporten til området nederst ved Øyeren. Både Rune Tieme fra kommunen og Jonny Johansen (RØX) snakket om arbeidet med stien. Vi fikk i tillegg høre et tonsatt dikt av Asbjørn Dørumsgard.
Et illustrerende skilt viser mye av landskapet.
Dermed var turen over, men det er her nede, ved vannet, man virkelig får et inntrykk av hvordan oppgangssagene har formet terreng og elv. Her finner vi tuftene etter sagstua. Og her står en av de mest imponerende murene etter ei sag. Ovenfor sagene var det fangdammer som lagret vannet før det ble ledet mot hjulet som drev sagene, men alle disse dammene er revet og borte. Her nede kan man også se landingsplassen for tømmer som skulle sages, og står man på brua nederst, kan man ennå se stokker i bekken. De var viktige for å dra stokkene opp til saga, og de ligger der ennå etter over 150 år.
Ellers fins det en lengre artikkel om sagene på Rælingen kommunes nettsider. Og på mobiltelefonen kan man laste ned spillet Sagbrukssagaen.
