I 2025 var det 200 år siden de første registrerte utvandrerne reiste fra Norge og til Amerika. Denne utvandringa foregikk først og fremst til De forente stater og til Canada. I den forbindelse laget Rælingen historielag en utstilling for å illustrere hvor omfattende denne utvandringa ble i norske byer og bygder, med Rælingen som eksempel. Vi la vekt på å finne historiene til noen av dem som dro samt spore opp noen etterkommere i Amerika.
Mange historier forteller om leie og vanskelige forhold i Norge, både i form av fattigdom, men også om vansker med å finne seg til rette. Noen av utvandrerne var født utenfor ekteskap eller hadde fått barn utenfor ekteskap, og det kunne resultere i en dårligere behandling i familie og nærmiljø. Men det er vanskelig å dokumentere årsakene til at folk dro. Og mange dro rett og slett fordi de var utsatt for et PR-press fra ivrige agenter eller etter å ha hørt spennende historier om hvor lett det var å lykkes når men fikk tilgang på 600 mål med jord man kunne dyrke.
Det er overraskende hvor mange ugifte ungdommer, kvinner og menn, som reiste ut i det ukjente, med minimalt med økonomiske midler og uten kunnskaper i det engelske språket.
Utvandrermuseet har laget en fin tidslinje som gir en oversikt over viktige hendelser i forbindelse med utvandringa til Amerika. Se den her.
I vår tid er det også viktig å sammenlikne vår utvandring med de folkevandringene vi ser i dag. En oversikt over innvandringssituasjonen i Rælingen nå, finner du her.
Det har kanskje ikke vært så mye fokus på Nord-Amerikas urinnvånere når det gjelder historiene om de norske utvandrerne, men det er et historisk faktum at den "nye" verden var tatt i bruk lenge før Columbus sin tid. Landet var egentlig opptatt.
Vi deler den norske utvandringa til Nord-Amerika i flere faser, og dem kan du lese om her.
I 1914 var det en stor jubileumsutstilling i Kristiania. Det var Grunnloven som skulle feires, og den inneholdt blant mye annet også ei avdeling om utvandringa. Utstillingen ble arrangert i tidsrommet 15. mai til 11. oktober, den skulle markere hundreårsjubileet for Norges grunnlov og vise Norges utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn.
«Det utflyttede Norge» hadde en egen paviljong der amerikanske delstater med mange norske utvandrere var
representert. Det var også bidrag fra andre land der nordmenn hadde slått seg ned, Canada, New Zealand og
Australia. Som en gave fra norsk-amerikanere i Nord-Dakota ble det avduket et monument over Abraham Lincoln. Det står fortsatt i Frognerparken, men er flyttet til et annet sted. Besøk på utstillingen var en del av programmet for
reisende med passasjerskipet Kristiania{ord. Den 8. juni og noen av de etterfølgende dagene besøkte utvandrere fra Rælingen utstillingen. En av de besøkende skriver i sine dagboksnotater: "I de siste dage har vi besøgt utstillingen, der var ganske meget at se, Norge har gaaet meget frem i de sidste tiår. Industrien har skudt rask fart, Landbruget gaaet frem saa produktionsevnen er fordoblet. Hva som særlig var af interesse for oss ifra Amerika var det utflyttede Norge. Wisconsin, Minnesota og Nord-Dakota havde hver sin afdeling. Det utflyttede Norge var særlig illustrert i billeder. Jeg fant igjen billedet af min farm, mange sagde det så vakkert ut.»
Utvandringa har også satt spor i norsk litteratur. De mest kjente er skrevet av forfatterne Ole Edvart Rølvaag, Alfred Hauge og i nyere tid Edvard Hoem. Og klassikeren i svensk litteratur er det Vilhelm Moberg som står bak.
Mange brev krysset havet, både til og fra Nord-Amerika. Særlig var det julekort, men også bilder av familien og lengre brev der utvandrerne fikk høre om hvordan det sto til med familien i gamlelandet.
Helt opp til våre dager sender etterkommere av utvandrere bilder til slekt i Norge, som for eksempel familien Engebretson..
Her er noen av historiene som foreløpig henger i andre etasje i hovedhuset på Bygdetunet, og som er tilgjengelige her:
Rudsberget var fogedgård i Rælingen. Da fogedtida var over, overtok en familie fra Blesa i Fet, og av disse utallige etterkommerne var det mange som utvandra til USA - av ulike årsaker. Les om noen av dem her.
Ser vi på gamle bilder av huset eller plassen i Norge i forhold til husvære etterkommerne skaffet seg i Amerika, er forskjellen stor. Fra plassen Holmen utvandret tre søsken.
Noen ganger kommer det dødsbudskap om fjern slekt, og kanskje til og med nekrologer i amerikabrevene. Adina eller "Dina" var andre generasjons utvandrer fra Nøtterøy.
Og av og til avslører amerikabrevene forhold i barndomshjemmet som ingen i gamlelandet snakker om. Inger fra Nøtterøy, mor til Adina, forteller om farens alkoholmisbruk først etter at mora er død.
Mange drømte om penger fra de rike slektningene i USA. Mabel Kvåle etterlot seg ingen barn men penger nærmere hundre år etter at foreldra utvandret.
De som dro og de som ble igjen var stort sett religiøse, og da var Bibelen viktig. I Bibelen noterte man familiebegivenheter som dåp, bryllup og begravelser, og ofte trengte utvandrerne en norsk bibel. Dette er eksempel fra en som ble sendt til USA.
Svært mange av dem som utvandra fra Norge, var ugift da de dro og giftet seg i Amerika. Og det var vanlig at de giftet seg med norske utvandrere, slik som Karen fra Støtterud.
Ikke all utvandring gikk direkte til Amerika. Mange som ikke hadde god nok økonomi, flyttet i Norge, og i Bardu og Målselv endte en god del fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. Men noen dro videre av ulike årsaker, og da gikk turen fra Tromsø og vestover.
Noen dro fram og tilbake mellom Amerika og Norge. Her møter vi Christine fra Sand i Rælingen.
Utvandrerne så nok ofte på landet de reiste fra som fattigslig, særlig fordi varene de fikk kjøpt i Amerika var annerledes og finere enn varetilgangen i Norge. Så seint som på 1950-tallet fikk May Vestli egen amerikalue.
En stor del av dem som dro, kom fra husmannsplasser der det var lite å arve og ingen ting å overta. Maren kom fra generasjoner med husmenn, mange hadde arbeidet på Gansbruket. Hun reiste fra Åsen i Fet og giftet seg til Grina i Rælingen.
Det fantes også politiske grunner til å forlate Norge. Noen følte seg forfulgt av religiøse grunner. Og vi har et eksempel fra Rælingen med tre brødre som var ledere for Tranitterne i Rælingen og derfor reiste ut. Dette skjedde allerede i 1854.
I Amerika har det, som i Norge, vært mange lokalaviser, og nå som mye er digitalisert, særlig i USA, får man lett tilgang til avisartikler. Søker man på navn, er det overraskende mye som har blitt skrevet om mennesker som ikke vanligvis er en del av nyhetsbildet.
Mange som utvandret, lengtet nok "hjem" til Norge, mens andre ikke gjorde det. Dette er et oppslag fra Romerike blad i 1975: